*0010594133
*003NO-LaBS
*00520211108192241.0
*007t
*008171201s2018    no     er         1 nob d
*009     nam  22002171
*019  $bl$dD
*020  $a978-82-03-36326-9$qh.
*020  $a9788203363269
*035  $a(NO-LaBS)10873510(bibid)
*040  $bnor
*090  $dLIN
*1001 $aLinnestå, Aasne$d1963-$6(NO-LaBS)594133-1$_31104300
*24510$aHu$bdikt$cAasne Linnestå
*260  $aOslo$bAschehoug$c2018
*300  $a82 s.
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386  $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)594133-1
*5208 $aHU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavler / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt. Diktsyklusen gjennomstrømmes av de landskapene som omgir og borer seg inn i denne jentekarakteren; gress og fjell, vidde og trær, myrer og brådjupe innlandssjøer. Alle landskapene speiler også de emosjonelle berg- og dalbanene jenta, eller jentungen eller Hu, utsettes for eller setter seg selv i. Fortid flettes til nåtid, og midt i den pulserende tidsstrømmen inntreffer også døden, og med den de utfordringene små og store mennesker kommer til å møte i løpet av et liv. Det er mange iboende krefter i HU, i jenta og jentungen. Hu trekker seg tilbake, trekker seg opp, tar seg til rette når det trengs. Kanskje finnes det en konstant oppdrift i HU, ei kraft som i liten grad lar seg overstyre av andre.
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nob$2norvok$_42857900
*655 7$aLyrikk$9nob$2Bokbasen AS$_25984500
^