*0011044028
*003NO-OsBA
*00520250624203256.7
*007ta
*008      s2025    no     e |||||||| 0|nob|d
*009     cam a22     5c 4500
*019  $bl
*020 #$a9788269411102$qinnbundet
*035  $a(NO-LaBS)51600366(bibid)
*035  $a(NO-OsBA)0769833
*040  $aNO-OsBA$bnob$erda
*082 #$a387.5
*082 #$a948.3211
*082 #$a948.3213
*090  $c948.3213$dCAR
*1001#$aCarstens, Halfdan$d1952-$0(NO-TrBIB)98052499$4aut$_45219400
*24010$aNy-Hellesund$_45219500
*24510$aNy-Hellesund$barven etter seilskutetiden
*250 #$a1. utgave
*264 1$aOslo$bTiden$c2025
*336 #$atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 #$auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 #$abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*520 #$aNY-HELLESUND. ARVEN ETTER SEILSKUTETIDENNy-Hellesund er et barn av seilskutetiden. Gjennom flere hundre år grodde det ytterst i havgapet opp et livskraftig samfunn mellom Kristiansand og Mandal. Hus og brygger klorte seg fast i vannkanten, og i storhetstiden bodde i overkant av 200 mennesker på øygruppen. De livnærte seg på å betjene den stadig økende trafikken fra havner grensende til Nordsjøen og Østersjøen. Loser, tollere, kjøpmenn, gjestgivere, tjenestejenter, skomakere og mange andre var alle nødvendige.  Skutene kunne bli liggende i dager og uker i påvente av bedre vær. Det betød bred kontakt mellom lokalbefolkningen og sjøfolkene. Fremmede kulturer møttes og utvekslet kunnskap, erfaring, skikker og språk. Med et hav som var rikt på fisk og hummer, samt lune havner midt i leden, der seilskuter fra fjerne strøk trengte los på vei inn mot kysten, har Ny-Hellesund-samfunnet opp gjennom historien til tider blomstret. Heldigvis finner vi både en materiell og immateriell arv. Først og fremst gjelder dette de gamle husene som vender mot leden, men vi må ikke glemme bryggene, fortøyningsfestene, gjerdene, brønnene og skolehuset, samt gravplassen og det forsvunne kapellet. Disse, og flere til, er alle utførlig omtalt i boka. Med denne bakgrunnen fremholder Riksantikvaren at Ny-Hellesund er den mest betydningsfulle av de bevarte uthavnene langs Agder-kysten. I 2016 ble kulturmiljøet i Ny-Hellesund derfor fredet. Det har blitt en havets kulturhavn. Andre kaller den en kulturens nasjonalpark. Én av ganske få i landet vårt. I denne boka forteller forfatterne historien om Ny-Hellesund – fra istiden tok slutt, og helt opp til vår tid – gjennom en konsis tekst, et rikt bildemateriale og moderne utforming. Dertil fylles boka av referanser til billedkunstnere og forfattere som har latt seg fascinere av uthavnens natur og mennesker. Aller fremst i denne rekken står kristiansanderen Vilhelm Krag. som bodde store deler av året i Havbukta fra 1917 og fram til han døde i 1933. Mer kjent er likevel mandalitten Amaldus Nielsen. I 1885 malte han Morgen ved Ny-Hellesund – kunstverket som i dag henger i Nasjonalmuseet. Samlet har forfatterne inngående kjennskap til den gamle uthavnen som har blitt et fritidssamfunn. Jostein Andreassen har gjennom 50 år gjort grundige studier som har gitt ny, grunnleggende kunnskap, mens Halfdan Carstens har sugd inn atmosfæren gjennom lange sommeropphold i barndommen og voksen alder.
*650 0$aHavner$_12775300
*651  $aKristiansand$_10107900
*651  $aSøgne$_10751600
*7001#$aAndreassen, Jostein$d1949-$0(NO-TrBIB)90524000$4ctb$_45219600
*758  $aNy-Hellesund : arven etter seilskutetiden$iVerksid:$0278ae416-91cc-4b28-99cc-4c967a5531cf$2NO-OsBA
*8528#$iCAR
*8564#$aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/533e0623-35a5-4f23-812d-c3a5c44e7597/original.jpg$3Omslagsbilde
*8564#$aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/533e0623-35a5-4f23-812d-c3a5c44e7597/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
^