
Nei, vi elsker ikke lenger : litteraturen og nasjonen
Jon HaarbergHaarberg, Jon 839.8209 HÅR
Bok Bokmål utgitt cop. 2017
Hylleplass: *0010593875 *003NO-LaBS *00520211108192238.0 *007t *008170412s2017 no er 0 nob d *009 nam 22002411 *019 $bl *020 $a978-82-15-02650-3$qh. *0243 $a9788215026503 *035 $a(NO-LaBS)10778172(bibid) *035 $a(NO-OsBAS)150266492 *040 $bnor *0820 $a839.8209$223/nor$qNO-OsBAS *090 $c839.8209$dHÅR *1001 $aHaarberg, Jon$d1953-$_33748500 *24510$aNei, vi elsker ikke lenger$blitteraturen og nasjonen$cJon Haarberg *260 $aOslo$bUniversitetsforl.$ccop. 2017 *300 $a296 s.$bill. *336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco *337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt *338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact *5208 $aHva har litteratur med nasjonalitet å gjøre? Hva vil det si at litteratur er «norsk»? Hvilken nytte kan vi ha av en forbindelse mellom litteraturen og nasjonaliteten? I ni velopplagte kapitler forteller «Nei, vi elsker ikke lenger» historien om nasjonaliseringen av den norske litteraturen: fra etableringen av en egen norsk litteratur omkring 1850, via det såkalte hjemkjøpet av de fire store i 1925, til nasjonallitteraturens svanesang ved årtusenskiftet. Kan vi fortsatt tro på at litteraturen har makt i seg til å holde nasjonen sammen, eller har Litteraturen og Nasjonen har gått hver til sitt? Denne boken legger viktige premisser for debattene om skolens litteraturundervisning, kanon, de litterære innkjøpsordningene, kulturarven og «foreldelsens problem». *65007$aLitteraturhistorie$2Bokbasen AS$_17303000 *651 7$aNorge$2Bokbasen AS$_10124900 ^