*0011044614
*003NO-OsBA
*00520250708184545.0
*007ta
*008      s2025||||no     e |||||||| 1|nob|d
*009     bam a22     5c 4500
*019  $av$bl
*020  $a9788202856403$qheftet
*035  $a(NO-OsBA)3104852
*040  $aNO-OsBA$bnob$erda
*0820 $a839.8238$qNO-OsBAS$223/nor/20250630
*090  $dHAV
*1001 $aHavstad, Ragnhild$d1969-$0(NO-TrBIB)1695616272070$4aut
*24010$aGjensyn
*24510$aGjensyn
*264 1$aOslo$bCappelen Damm$c2025
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*490  $aMagnolia$v13
*520  $aTomine klarer ikke å glemme Jonas, men ettersom dagene går uten at han kommer tilbake, svinner håpet om å få se ham igjen. Elle blir overveldet av følelser når hun endelig står ansikt til ansikt med Jacob, men forstår ikke hvorfor han er så tilbakeholden. Edvard synes det blir for langt å reise til og fra Merdø, og vurderer å takke ja til Osps tilbud om å leie losji hos ham. «Ikke gjør det, Edvard! Osp kan ikke være helt vel bevart! Hva om han er farlig?» «Farlig? Nei, Elle. Sleip som en ål og slu som en steinbitt, ja. Men farlig? Absolutt ikke!» sa Edvard med ettertrykk. «Det er jeg slett ikke så sikker på!» Elle holdt på sitt. «Han har bevist at han er villig til å gjøre hva som helst. Jeg vet også at Haug, sakfører Skiolds sekretær, er skeptisk når det gjelder ham. Jeg har en så dårlig følelse … Vær så snill, Edvard!»
*655 7$aHistoriske fortellinger$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/125$2ntsf
*655 7$aRomantikk$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/147$2ntsf
*655 7$aSerieromaner$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/273$2ntsf
*758  $aGjensyn$iVerksid:$0d817d325-91e3-41bb-ad33-fcfe7f0b579e$2NO-OsBA
*800  $aHavstad, Ragnhild$d1969-$tMagnolia$v13$0(NO-TrBIB)1695616272070
*8521 $iHAV
^