*0010593872
*003NO-LaBS
*00520211108192238.0
*007t
*008170522s2017    no     er         1 nob d
*009     nam  22002771
*019  $bl$dD
*020  $a978-82-495-1901-9$qh.
*0243 $a9788249519019
*035  $a(NO-LaBS)10814940(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150272169
*040  $bnor
*0411 $anob$heng
*090  $dGLY
*1001 $aGlück, Louise$d1943-$_32708400
*24510$aAverno$cLouise Glück ; gjendiktet av Per Petterson
*2461 $iOriginaltittel$aAverno
*260  $aOslo$bOktober$c2017
*300  $a87 s.
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*500  $aAverno
*500  $aKulturfond
*5208 $a"Averno. I oldtiden Avernus. En liten kratersjø 16 kilometer vest for Napoli, Italia; av de gamle romerne sett på som inngangen til underverdenen." I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket. Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser "Averno" rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død - og kjærlighetens opphør.
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nob$2norvok$_42857900
*655 7$aLyrikk$9nob$2Bokbasen AS$_25984500
*7001 $aPetterson, Per$d1952-$0(NO-TrBIB)90066896$eoversetter$4trl$8m$_12180800
^