*0011018071
*00520240124160555.0
*007ta
*008231102t2024||||no# ###e#|||||00|#1#nob|d
*00900000nam#a2200000#c#4500
*019  $bl$dR
*020  $a9788202819897$qheftet$cNkr 119.00
*035  $a(NO-LaBS)21934619(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150473529
*040  $aNO-OsBAS$bnob$erda
*0411#$anob$hnob
*08204$a839.82374$qNO-OsBAS$223/nor/20240124
*090  $dI
*1001 $aIngulstad, Frid$d1935-$0(NO-TrBIB)90102494$4aut$_21858900
*24510$aSpådommen$cFrid Ingulstad
*264 1$aOslo$bCappelen Damm$c2024
*300  $a253 sider$c18 cm
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://www.rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/#1007$2rdamt
*338  $abind$0http://www.rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/#1049$2rdact
*386  $mCountry of origin$bNO$0(NO-TrBIB)90102494$2bokbas
*4901 $aSønnavind$v121
*520  $aTil alles store bekymring er det aldri svar å få fra Pål. Det viser seg at leiligheten er tom. Elise oppsøker en klarsynt i håp om å finne ham.  Vibekes mann har mengder av verdisaker som ble stjålet under krigen. Han dør brått, og Elvira får med seg Kristoffer for å hjelpe venninnen.  Kristoffer rakte Vibeke hånden og presenterte seg.  Hun smilte. "Vær så god og kom inn. Jeg forbereder meg på å flytte."  "Det kan ikke være lett. Jeg mener, når man ..."  "Sitter i rullestol, mener du?" hjalp Vibeke ham. "Nei, det går ikke uten gode venners hjelp, og Elvira er min beste. Og eneste," la hun plutselig til. "Min mann sørget for at jeg ikke hadde noen venner."
*648 7$a1960-1969$2bokbas$9nno
*648 7$a1960-1969$2bokbas$9nob
*65017$aArbeiderklassen$2bokbas$9nob$_41186600
*65017$aFamilie$2bokbas$9nob$_41155800
*651 7$aNesodden$2bokbas$9nob$_42912800
*651 7$aOslo$2bokbas$9nob$_41104800
*655 7$aRomaner$9nob$2bokbas$_20961500
*655 7$aRomantikk$9nob$2bokbas$_25985000
*8001 $aIngulstad, Frid$d1935-$0(NO-TrBIB)90102494$tSønnavind$v121$_21858900
*852# $iI
*85641$asr.bokbasen.io$3Omslagsbilde$uhttps://sr.bokbasen.io/coverimage/9788202819897/org/jpg$qimage/jpeg
^