*0011014331
*00520231102163723.0
*007ta
*008230930t2023||||no# ###e#|||||00|#1#nob|d
*00900000cam#a2200000#c#4500
*019  $bl$dR
*020 #$a9788202777623$cNkr 147.00$qheftet
*035  $a(NO-LaBS)21525229(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150471060
*040  $aNO-OsBAS$bnob$erda
*041  $anob$hnob
*082  $a839.8238$qNO-OsBAS$223/nor/20231013
*090  $aSerie$dHAV
*1001#$aHavstad, Ragnhild$d1969-$0(NO-TrBIB)1695616272070$4aut$_42891400
*24510$aEn tid for alt$cRagnhild Havstad
*264  $aOslo$bCappelen Damm$c2023
*300 #$a253 sider
*336 #$atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 #$auformidlet$0http://www.rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/#1007$2rdamt
*338 #$abind$0http://www.rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/#1049$2rdact
*386 #$bNO$mCountry of origin$0(NO-TrBIB)1695616272070$2bokbas
*4901#$aMagnolia$v3
*520 #$aElle er spent på hva som venter henne. Hun er ikke lenger frøken Lycke, rikmannsdatter, men Elle, selskapsdame for frøken Eeg på Jomfruholmen. Det eneste hun vet om sitt nye liv er at det helt sikkert kommer til å bli annerledes. «Kommer du til å snu deg og vinke til meg, mor?» sa hun høyt for seg selv. «Gi meg et siste, lite tegn på at du bryr deg ...» «Nei, det trodde jeg da heller ikke,» konkluderte hun da vognen forsvant uten at moren hadde gjort mine til å snu seg. Det føltes rart og vondt, men mest godt. Et kapittel i livet hennes var lukket. Snart skulle et nytt åpnes. Hun følte seg plutselig lettere og friere - som om hun omsider kunne puste igjen.
*648 7$a1850-1899$2bokbas$9nno
*648 7$a1850-1899$2bokbas$9nob
*651  $aArendal$2bokbas$9nob$_41254300
*655 7$aHistoriske fortellinger$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/125$9nob$2bokbas$_42659800
*655 7$aRomaner$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/258$9nob$2bokbas$_42659300
*655 7$aRomantikk$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/147$9nob$2bokbas$_42682200
*8001#$aHavstad, Ragnhild$d1969-$0(NO-TrBIB)1695616272070$tMagnolia$v3$_42891400
*852##$iH
*85641$asr.bokbasen.io$qimage/jpeg$uhttps://sr.bokbasen.io/coverimage/9788202777623/org/jpg$3Omslagsbilde
^